Sånn går no dagan

Nå er det en liten stund siden det har vært aktivitet her på bloggen. Det skyldes ganske enkelt at vi er godt i gang med jobbinga, og dermed flyr dagene forbi. Jeg sitter nå på nattevakt og siden alle deltakerne sover, fikk jeg litt tid til å oppdatere dere igjen :)

Å ha nattevakter går helt fint, litt roligere her nå enn på dagen. Men hvis det først skjer noe på natta, blir det hektisk. For da må man som shader nemlig styre både lyd, lys, logge og filme samtidig. Vi sitter her alene på natta, mens på dagtid er det en lydmann, logger og kontrollroms-redaktør i tillegg til shader. Man skulle jammen hatt flere armer med justerbar lengde!

Når vi har fri blir det mye soling og bading - skikkelig slaraffenliv på stranda. Men vi er litt i aktivitet også, spiller beachvolley nesten daglig, også har vi et ping pong- bord vi bruker en del. Midt i blinken for Håkon :) Jeg har blitt bitt av Zumba-basillen (dansetrening for de som ikke vet det). Første gangen så jeg ut som en usynkronisert idiot, men jeg har blitt flinkere heldigvis. I tillegg er det to i crewet som er instruktører i yoga og styrke, så det blir litt av det også. Siden vi får så innmari god mat her, så er det nok bra å få rørt litt på seg. Produsenten la visst på seg 5 kg i fjor!

Ellers er det ikke så mye å melde. Peace out.

Punktering

Jaja, folkens. Nå har meg og Guro vært med på en tredje punktering siden vi kom til Mexico. Denne gangen var det Maren som kjørte, og dette skjedde på vei ned fra Milagro. Heldigvis fikk vi hjelp av en lokal lastebilsjåfør som hadde med seg komprimert luft. Vi klarte da å komme oss til et lokalt bilverksted (llantera). Mekanikeren var grei og hyggelig, og lappet og skiftet dekket for oss på under et kvarter. Prislappen på dette var 50 pesos (25kr).

Badebilder

Jeg var jo så heldig å få et digitalkamera av Guro som er vanntett ned til tre meter. Vi var jo nødt til å teste det. Fordi kameraet er litt treg til å ta bilde, har jeg bare to bilder som kan brukes.


Dere lurer sikkert på hvorfor jeg har t-skjorte på meg, men det er fordi det legger seg et tynt sandlag på bodyboardet, som da fungerer som sandpapir på overkroppen.

Bilder fra paradis

Mange har spurt, og her kommer endelig de første bildene av hvordan vi tilbringer tilværelsen for tida.

Sånn ser meksikanske bungalower ut! Vi bor i den helt til venstre i bildet. Håkon og jeg bor nede (med en megasvær seng!), oppe bor det to gutter på hvert sitt rom. Som dere ser, er det ikke lange gåturen ned til stranda! Luksusliv.

Folk har hengt opp hengekøyer. Vi har en lånt en, inntil vi får kjøpt oss en egen. Ligge og lese bok i hengekøye med solnedgang som utsikt, DET er nice :)

Vi bor rett ved der vi spiser. Det er helt nydelig mat her, som blir laget av ei lokal kokke som heter Alicia. Alle i crewet elsker henne!

Ett ord: Paradis.

Paradiset andre veien.

Vinterbleike nordmenn som slikker sol, med den fineste utsikten.

I dag har vi vært oppe på Milagro, bedre kjent som Paradise Hotel, for å begynne og sette oss inn i hvordan det er å styre de 41(!) overvåkningskameraene. Mye å sette seg inn i, men det er kjempegøy! Bilder derfra kommer en av de nærmeste dagene. I kveld er det bondfire-fest på stranda, det blir kos!

Utsikten fra soverommet

Biltur full av hull

Nå har vi endelig kommet til paradis! Det er SÅ fint her!!!! Men først: Reisen var lang, og lenger skulle den bli da vi skulle kjøre bil fra Puerto Vallarta. Håkon og jeg skulle sitte på med redaktør Kim, som var her i fjor også og dermed litt kjent på veiene. Vi stappet bilen full med bagasje og reiste avgårde. Det er visst ikke alltid like enkelt å finne veien ut av PV, men vi hadde flaks og traff riktig på første forsøk. Men der sluttet flaksen vår.

Veiene i Mexico er ikke av det aller beste slaget, og vedlikeholdet er enda dårligere. Etter ca en halvtime på veien, ser Kim et hull i veien og prøver å kjøre unna, men PANG! Og så fluff-fluff-fluff-fluff........... Jepp, vi PUNKTERTE! Dermed var det ut med all bagasje, opp med reservehjul, varseltrekant og jekk. Men en vesentlig redskap manglet. Den dingsen til å skru opp mutterne med! I det området vi punkterte var det ikke mobildekning, så vi fikk ikke ringt til noen. Heldigvis kom det noen andre i crewet bak oss og de hadde en sånn dings. Vi fikk den og de kjørte videre. Men den mutteroppskruer-tingen vi fikk av dem passet ikke til mutterne på bilen vår. Så da stod vi der.

Etter en liten stund stoppet det en veldig snill meksikaner som hjalp oss. Hans dings passet heller ikke. Mannen begynte derfor å stoppe andre biler, og etter å ha prøvd to-tre forskjellige dingser (du må lære meg hva dingsen heter, Anders), stoppet det endelig noen som hadde et sånt kryss med fire forskjellige mutter-størrelser. Det var redningen!

Meksikaneren byttet hjulet for oss og vi kunne kjøre glade og fornøyde videre. Da hadde vi opplevd det :)

Etter ca en halvtime til på veien, kjører vi borti enda et hull - riktignok litt mindre. Da smalt det ikke så veldig, men den da velkjente fluff-fluff-fluff-lyden kom tilbake. Vi stoppet, men hjulet var like hardt. Heldigvis tenkte vi, det hadde vært for dumt med en punktering til. Derfor kjørte vi videre. Men det gikk ikke lenge før fluff-fluff- lyden ble høyere og bilen ble vanskelig å styre... Jepp, vi punkterte EN GANG TIL!

Vi kunne ikke annet enn å le....... Reservehjulet var jo oppbrukt, så dette kunne bli vanskelig. Her hadde heldigvis jeg dekning på mobilen (som den eneste av tre), så vi fikk ringt og sagt i fra til produksjonslederen. Det endte med at vi måtte vente der i ca 45 min før neste produksjonsbil kom. Den var heldigvis stor, så der fikk vi plass til all bagasjen vår, pluss alle oss tre. Vår bil satte vi igjen langs veien, leiebilselskapet måtte komme tilbake dagen etterpå og fikse den.

Endelig kom vi fram til dette fantastiske stedet! Som jeg sa til de andre da vi kom, er dette er det fineste stedet jeg noen gang har vært! Håkon er ikke uenig i det han heller :) Vi har nå innstallert oss i en koselig bungalow med utsikt over havet fra senga... Håkon er i dette øyeblikk ute i vannet med et body board, så jeg får vel gå ut og bade litt jeg også! (Bilder av stedet kommer seinere).

PS! Det er kjempegod mat her og vi begynner ikke jobbinga før den 8., så akkurat nå er dette som en finfin ferie!

Tidssone

Jeg vet ikke aassen det ser ut i Norge, men jeg har iallefall endret tidssonen paa bloggen, saann at den viser Mexico-tid.

Mexico

Vi ankom Mexico i natt lokal tid. Da hadde vi vaert paa tur i 28 timer. Det var dessverre en del som ikke fikk bagasjen sin paa flyplassen, men baade Guro og meg fikk alle koffertene vaare. I foelge vakta her paa hotellet er det ca 35 varmegrader ute. Paa sommeren er det visstnok 3-4 ganger sa varmt, men det var vel bare noe han sa. Varmt er det iallefall.

Klokka er naa 12 paa formiddagen, og vi sitter i "vestibylen" paa hotellet og venter paa at leiebilene skal komme. Da venter det en 3 timers lang kjoeretur til Chamela (det er der Paradise Hotel ligger).

Jeg kommer tilbake med bilder og saant naar vi kommer til Chamela. Adios amigos!

Pakking

Nå er det ikke lenge igjen til vi drar. Nesten alle klærene ligger på senga klar til å puttes ned i koffertene. Det ryktes at folkene som jobber med bagasjen i Paris slurver, så planen er å fordele tøyet likt på begge koffertene, og satse på at iallefall én av dem kommer frem til destinasjonen.