Siste natt i det store utland

Nå er denne turen ved sin veis ende. I skrivende stund sitter vi på hotellrommet fornøyde og slitne, med masse masse inntrykk fra alt vi har opplevd disse to og en halv månedene. Det virker som en evighet siden vi forlot fedrelandet, så det skal faktisk bli ganske så godt å komme hjem igjen. Men vi skal ikke late som det ikke er kjipt å dra herfra! Vi har hatt det utrolig fint, både på jobb i Mexico og på ferie i USA, så det er med litt vemod vi setter nesa hjemover.

Siden sist Håkon skrev her, har vi vært på Alcatraz. Det var en interessant opplevelse å ha med seg, spesielt for Håkon. Det var dritkaldt der, så jeg tør nesten ikke tenke på åssen det var å være fange der...

Da vi kom til fastlandet igjen etter Alcatraz-besøket, tok vi oss en spasertur på Fisherman's Wharf. Veldig koselig! Jeg fant en butikk på Pier 39 som het Chocolate Heaven. Himmel, så mye sjokolade!! Heldigvis klarte jeg å begrense meg til èn :)

I går leide vi sykkel og syklet til Golden Gate (til mammaene: ja, vi brukte hjelm). Det ble tatt en del bilder da, ja! Av broa altså (og litt oss). Etter vi hadde syklet over broa og tilbake igjen, spiste vi lunsj i kafeen i Golden Gate National Park. Så gikk sykkelturen videre til Alamo Square, en park som har et yndet motiv for turist-fotografer: En rekke med fine og typiske San Francsico-hus og skyline av byen bak.

I dag har vi kjørt den kjente San Francisco-trikken, cable car. Det er noen bratte gater her i byen, så vi satt ganske på skrå mange ganger. Siden det er en åpen vogn man kjører i (kan sammenlignes med trikken i Kardemomme By), hopper folk av og på hele tida. Og man kan til og med stå på siden - men kun to og to om gangen. Håkon og jeg ble sittende hele turen. Vi har også hatt en siste shoppingrunde i dag. Vi har begge med gaver til hele familien, bare så dere veit det! Også er det noen kommende smårollinger som får littegrann :)

Nå må vi legge oss, for ikke å være HELT utkjørte på den lange reisen hjem. Krysser fingrene for at vi får sove på flyet! Med dette avsluttes denne bloggen. Til slutt vil jeg bare få si: Tusen takk for en uforglemmelig opplevelse, Håkon. Du er den beste reisekameraten!

Guro