Storm på Chamela

Nå er det på tide å gi min opplevelse av den tropiske stormen som traff oss. Dagen begynte på vanlig vis, med sol og forholdsvis varmt vær. Jeg var på dagvakt, og dro hjem fra jobb ved fem-tida. Da var det ingenting som tilsa at det skulle bli så katastrofalt dårlig vær.

Vel tilbake på Chamela (der vi bor), spiste vi middag og da begynte det så smått og regne. Etter middag ble vi sittende i kantina og spille kort (gris) og drikke øl. Etter hvert begynte det å lyne ganske heftig, sånn ca som hjemme når det er hardt tordenvær. Da ga vi opp kortspillinga og satte oss på rekke og rad på stolene og så på himmelen som om den var et kinolerret. Vi fikk se noen ganske stilige lyn og det var ikke lenge mellom hvert av dem. Alle var skjønt enige om at dette var en veldig koselig stund og noen mente det var et øyeblikk man kom til å huske resten av livet. Foreløpig var uværet ganske langt unna.

Jeg skulle på dagvakt dagen etter også, så jeg gikk for å legge meg i elleve-tida. Da satt fortsatt folk og så på den lynende himmelen. Jeg sova ganske fort, men våknet av et skikkelig tordenskrall etter ca en halvtime. Da var det disco inne på rommet vårt, det lynte nemlig mye hyppigere enn før. Jeg prøvde å sove videre, men sperret opp øynene da det kom et enda høyere smell. Smellet gjorde at jeg stod opp og så ut døra.

Det hadde nå begynt å regne kraftig. Så kraftig at det var i ferd med å oversvømme sitteplassen utenfor bungalowen vår. Innendørs oppdaget jeg at hele badet vårt var oversvømt av tykt brunt vann.... Jadda, doen lakk. Heldigvis ligger soverommet ca tre cm høyere enn badet, så der var det ingen fare enda.

Uansett måtte jeg begynne å redde ting opp fra gulvet. I det jeg skulle slå på lysbryteren, fikk jeg strøm. Men her er det jo bare 110 volt i veggen, og jeg måtte ha på lyset for å se. Mens jeg ryddet ting opp av gulvet og dekket ting til med plast (det lakk fra taket også), kom det et smell som skrallet så høyt at jeg hoppet av skrekk og det virket som om hele bungalowen rista. I tillegg hadde vannet nå steget så høyt at det gikk over dørstokken og kom inn i bungalowen vår. Det gjorde at alt bæsjevannet blanda seg med resten av vannet og dette gikk jeg og plasket i....

På dette tidspunktet var jeg ganske redd, så derfor løp jeg til kantina der de andre var. På den korte turen dit, ble jeg klissvåt helt til skinnet. Og jeg hadde på meg ei tjukk hettejakke, liksom. Det er det kraftigste regnværet jeg noen gang har opplevd. Kantina var også oversvømt, der vasset vi i vann til anklene. Vi ble enige om å løpe til prod.kontoret. Der var det i alle fall tørt.

Siden jeg var litt redd for alle tingene våre, og jeg måtte ha tørre klær, løp jeg tilbake til bungalowen vår. Lynet flerret på himmelen, regnet høljet og pisket meg ned, håret klistra seg til hodet og jeg var så våt at det så ut som jeg hadde hoppet i bassenget. Det føltes nesten ut som om jeg var med i en actionfilm.

Jeg kasta noen klær og toalettmappa mi oppi en plastpose, slang den på ryggen og løp tilbake til de andre. Siden rommet vårt var oversvømt av flere cm med bæsjevann, kunne jeg ikke sove der. Dessuten var senga våt. Så jeg løp opp i favelaen og banket på hos Maren. Der fikk jeg heldigvis låne en seng og sovnet som et lite barn etter jeg hadde fått av meg alle de våte klærne. I fire-tida ringte Håkon. Da måtte vi selvfølgelig utveksle disse to storm-historiene dere nå har lest.

Dagen etter regnet det fortsatt en del, men dagen etter der skinte sola igjen. Produksjonen stoppet opp i en dag, men nå er alt tilbake i normale former. Håkon og jeg sitter nå og planlegge USA-turen, bedre seint enn aldri... Jeg har fri i to dager nå, så jeg skal være med på tur til Barra igjen. Denne gangen blir vi over ti stk :) Turen vår til Sayulita ble aldri noe av, litt på grunn av stormen og litt på grunn av at vi har måttet jobbe noen ekstra-vakter. Vi håper å ta turen dit neste gang vi har fri.

Her er noen bilder av oversvømmelsen hos oss, riktignok etter vannet hadde trukket seg litt tilbake.